julebakst og savn

Mitt kjære søskenbarn, Ragnhild var med til oss hjem etter skolen i går, så når jeg omsider kom hjem fra skolen satte vi igang med å bake pepperkaker og kakemenn. Vi hadde det veldig morsomt og jeg fikk virkelig julestemning av det.














En stykk utslitt Anne Maren og en stykk utslitt Ragnhild

Jeg fikk en liten "tankevekker" da jeg snakket med noen på msn i går. Det var noen jeg gikk på ungdomsskolen sammen med, og det gikk opp for meg hvor inderlig mye jeg savner klassen. På en måte er det meget rart at jeg savner de så mye, for jeg var jo lei av de også, men en mer sammenspleiset og genial klasse finner du nok ikke. Godt og blandet var vi vel kan man si. Jeg savner det og bli banket opp av Pål Erik nesten hver dag, jeg savner Jens og Eivind sine dumme kommentarer når noen sa noe dumt, jeg savner de kjedelig matte og naturfagtimene med Per, jeg savner å diskutere de mest usaklige ting, jeg savner det og sitte å skravle om ting med alle jentene og jeg savner mine raseriutbrudd for de minste ting.