t to the orsdag

Dagen idag har vært helt grei, skoledagen gikk fort og jeg har endelig fått rydda opp i alle klæra på romme mitt. Har også sett en kjempe koslig film sammen med suzanne, etter at vi hadde funnet ut hva vi skulle ha på oss i morgen.
Var en liten tur innom gravstedet på tur hjem, er utrolig vondt være der, gjør savnet enda større, og det er utrolig rart å tenke på at det nesten er 3 uker siden. Det gjør det heller ikke noe bedre at det akkurat er vassengutane som kommer i morgen, det var jo tross alt en band bjørnar likte godt, og vær eneste gang jeg hører "silikon i tatti" tenker jeg på han. Jeg kan på en måte se for meg hvordan bjørnar hadde kommet til å vært, stått og storkosa seg med alle vennene sine og digga favoritt musikken sin. God gutn som hadde hele livet framfor seg, er så alt for synd at det ikke blir slik.
Savner deg virkelig nå.

Kosthold og treningsopplegg

Jeg og Suzanne har starta vårt egent lille trenings og kosthold program, der vi bl.a skal opp klokka halv 7 om morgenen og og ha intervaler, vi skal heller ikke spise usunn mat, og vi skal ikke gå å småspise. Vi skal spise 2-3 frukter og drikke et glass juice om dagen. Føler vi oss spreke? JA. Men spm er hvor lenge det vil vare.. noen som tørr å vedde imot at vi holder mer en ut uka?

Men nå skal jeg spise wok med kylling før jeg stikker til goma for å spille min nest siste kamp for j16 laget. CYA

sliten

Etter tre dager på idrettslinja er jeg helt utslitt, hvordan skal dette gå? Idag hadde vi gym sammen med 2ID og 3ID pluss noen allmen folk, etter det sprang vi i 1ID elever rundt på tingvoll og svarte på oppgaver og slik, for å bli kjent. Etter at jeg kom hjem spise jeg en super god pizza før jeg stakk på kgb'n og spilte fotballkamp mot søya/surnadal, kampen ente 3-5, ufortjent, men slik er da livet. Så da jeg kom hjem og skulle dusje klarte jeg nesten ikke gå opp trappa, jeg er nemmelig helt ekstremt stiv og strekken i rompa mi har ikke gått bort enda, også har jeg da fått enda ett par nye skrubbsår på knærne (omg lizzom).
Nå ropte jeg akkurat på mamma, som sitter ute på værandaen og røyker med monika, slik at hun kunne komme inn å helle brus i glasset mitt, siden jeg ikke kommer meg opp av sofan, og på veien hadde mamma med seg røyken og forpesta meg. DET var godt det.

Savner deg bjørnar<3

xoxo annemaren

tvgs

I går var første skoledag, og jeg gleder meg litt til dette skoleåret=) Har begynt på videregående, noe som jeg egentlig synes er litt sjukt, for de som går videregående er liksom såå store. Men jeg tror jeg kommer til å trives for det virker som alle trinnene er godt blandet og jeg får mye tid til å være med annika, ingrid osv. som går i trinnet over meg. Det virker også som at klassen er en trivelig gjeng, vi er 9 stykk der tre av de er gutter og resten jenter. Har ikke snakket så veldig mye med de i klassen enda, men det blir nok.

Idag skal jeg kanskje på vollyballtrening (!), kunn for å se egentlig. Har også klart å få strekk i rompa, alt takket være lill marlen tror jeg, cred til deg:)

Det begynner å gå opp for meg at jeg aldri for se Bjørnar igjen og jeg tenker på han så og si hele tiden. Jeg synes utrolig synd på tante, onkel og ragnhild, det er så vondt å se på hvor mye de lider og hvor vondt de har det.
Hvil i fred, god gutn

Bjørnar Øyen (W)

Vet ikke helt hvordan jeg skal begynne, men som dere sikkert alle vet så mistet jeg søskenbarne mitt, Bjørnar Øyen (18) i bilulykke den 9.august.
Jeg har aldri trodd jeg skulle få oppleve dette, og det er helt ufattelig at noe så forferdelig har skjedd. Det er utrolig vondt å se på hvordan da tante, onkel, ragnhild og resten av familien lider.

Du var et menneske fylt av godhet. Du var alltid den som fant på ting da vi var små,
og alt du gjorde var morsomt eller spennende. Familiestunder, bursdager, julefeiringer
eller en fisketur blir aldri det samme uten deg. Jeg kan huske alle de småe øyeblikkene med deg som f.eks smilet og lattern din når morfar sier noe upassende, eller når du sa hei ja, smilte og nikket når du kom inn, måten du terget på, eller måten du sa ååh ragnhild når du ble irritert på henne. Det er alle disse småe øyeblikkene jeg vil huske, samtidig som jeg vil huske alle de andre tingene vi har gjort sammen, som å sove i telt da vi var små, bygge dammer i bekken, lage kaker i lekerstua av sand, skiturer sammen med familien der du såklart skulle tenne bålet, snakke tull om alt og ingenting, eller at du hvisket i øret mitt hva folk i torjulvågen het når jeg hadde glemt det og ikke minst når jeg satt å kjeftet på deg som om jeg var mora di for ting du gjorde.

Jeg kan aldri huske at du har nevnt et eneste vondt ord om noen, og det var heller ikke noen som sa noe vondt om deg. Og det var fordi det ikke var noe vondt å si om deg.
Du hadde hele livet framfor deg med gode venner, fantastiske foreldre, ei utrolig søster,
familie som elsket deg, gode karakterer og en jobb der du var godt likt. Helt fra jeg var
født har du vært der, og det kommer aldri til og bli det samme uten deg. Jeg har mange
gode minner med deg som jeg aldri vil glemme, og du har betydd mer for meg en du
aner. Du var en 1er, rett og slett for god på denne jorda. Din unike latter og ditt
fantastiske smil kommer jeg aldri til å glemme. Savnet blir stort.

Høyt elsker, dypt savnet.
Hvil i fred, vi sees igjen.