Bjørnar Øyen (W)

Vet ikke helt hvordan jeg skal begynne, men som dere sikkert alle vet så mistet jeg søskenbarne mitt, Bjørnar Øyen (18) i bilulykke den 9.august.
Jeg har aldri trodd jeg skulle få oppleve dette, og det er helt ufattelig at noe så forferdelig har skjedd. Det er utrolig vondt å se på hvordan da tante, onkel, ragnhild og resten av familien lider.

Du var et menneske fylt av godhet. Du var alltid den som fant på ting da vi var små,
og alt du gjorde var morsomt eller spennende. Familiestunder, bursdager, julefeiringer
eller en fisketur blir aldri det samme uten deg. Jeg kan huske alle de småe øyeblikkene med deg som f.eks smilet og lattern din når morfar sier noe upassende, eller når du sa hei ja, smilte og nikket når du kom inn, måten du terget på, eller måten du sa ååh ragnhild når du ble irritert på henne. Det er alle disse småe øyeblikkene jeg vil huske, samtidig som jeg vil huske alle de andre tingene vi har gjort sammen, som å sove i telt da vi var små, bygge dammer i bekken, lage kaker i lekerstua av sand, skiturer sammen med familien der du såklart skulle tenne bålet, snakke tull om alt og ingenting, eller at du hvisket i øret mitt hva folk i torjulvågen het når jeg hadde glemt det og ikke minst når jeg satt å kjeftet på deg som om jeg var mora di for ting du gjorde.

Jeg kan aldri huske at du har nevnt et eneste vondt ord om noen, og det var heller ikke noen som sa noe vondt om deg. Og det var fordi det ikke var noe vondt å si om deg.
Du hadde hele livet framfor deg med gode venner, fantastiske foreldre, ei utrolig søster,
familie som elsket deg, gode karakterer og en jobb der du var godt likt. Helt fra jeg var
født har du vært der, og det kommer aldri til og bli det samme uten deg. Jeg har mange
gode minner med deg som jeg aldri vil glemme, og du har betydd mer for meg en du
aner. Du var en 1er, rett og slett for god på denne jorda. Din unike latter og ditt
fantastiske smil kommer jeg aldri til å glemme. Savnet blir stort.

Høyt elsker, dypt savnet.
Hvil i fred, vi sees igjen.